Vestfoldmuseenes hvalfangstarkiver

I Vestfoldmuseene oppbevares mer enn 450 hyllemeter med privatarkiver som kan knyttes direkte eller indirekte til den moderne norske kommersielle storhvalfangsten.

Dette er arkiver etter hvalfangstselskaper og andre næringsaktører, samt arkiver fra hvalfangstens interesseorganisasjoner og forbund knyttet til både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det er også spesialsamlinger av statistikk, kart og skipsjournaler, en rekke personarkiv og omfattende fotosamlinger.


 

Hvalfangstrelaterte arkiv

Her ser du eksempler på hovedkategorier av hvalfangstrelaterte arkiver:

Hvalfangstselskaper

  • Et flertall av de norske hvalfangstselskapene hadde kontor i Larvik, Sandefjord og Tønsberg.

Foreninger og forbund

  • Knyttet til arbeidsgiver – Hvalfangstens Arbeidsgiverforening
  • Knyttet til arbeidstaker – for eksempel Norsk sjømannsforbund avd. Vestfold.

Organisasjoner for næringens særinteresser

  • For eksempel Hvalfangerforeningen, Norges hvalfangstforbund, Internasjonal Hvalfangststatistikk og The Whaling Committe.

Næringsvirksomhet knyttet til hvalfangst

  • Forsikring og sjøassuranse - for eksempel Hvalfangstens Assuranseforening.
  • Skipsbygging – for eksempel de to store skipsverftene Kaldnes Mekaniske Verksted og Framnæs Mekaniske Værksted.
  • Industri som leverte utstyr  – for eksempel Tønsberg Reperbane, Alfred Andersens mekaniske verksted i Larvik og Jahres Kjemiske fabrikker i Sandefjord.
  • Proviantering – Hvalfangsten skapte også gode tider for kjøpmenn og skipshandlere, og i arkivene etter disse finner vi provianteringslister og regnskapsbilag med lister over innkjøp til hvalfangstekspedisjonene. Skipene bunkret vanligvis underveis til feltet, så det finnes også dokumentasjon fra utenlandske leverandører.

Utdanning

  • En rekke arkiver dokumenterer dessuten maritim utdanning og fagfelt som kan knyttes til sjøfarten; navigasjonsskoler, kokk- og stuertskoler, maskinistskoler m.m.

Minnemateriale og personarkiv

  • Samlinger av intervjuer, erindringer, ekspedisjonsberetninger, skipsdagbøker m.m. Et eksempel er intervjuer med krigsseilere i Vestfold.
  • Privatarkiver etter gründere som for eksempel Svend Foyn, Lars Christensen m.fl.

 

Hvalfangstmuseets hvalfangstarkiver

Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum har samlet arkiver og annen dokumentasjon om hvalfangsten på globalt nivå siden grunnleggelsen av museet i 1917. Museets arkiver omfatter mange hundre hyllemeter arkivmateriale og flere 10 000-talls hvalfangstfotografier og filmmateriale.

Arkivet omfatter et rikholdig arkivmateriale fra store norske rederier som A/S Thor Dahl, A/S Kosmos og A/S Rosshavet, men også en rekke mindre selskaper og aktiviteter er representert. Omfattende arkiver fra foreninger og offentlige organer som for eksempel Den norske Hvalfangerforeningen, Norges Hvalfangstforbund og Hvalrådet dokumenterer viktige sider av næringen.

Hvalfangstmuseets arkiver omfatter også arkivet fra Framnæs Mekaniske Værksted (FMV) i Sandefjord. I mange tiår var FMV et sentralt reparasjons- og ombygningsverksted for hvalfangstnæringen, samtidig som verkstedet også bygde flere hvalbåter.

Hvalfangstmuseets samlinger omfatter også en unik boksamling med spesiallitteratur om hvalfangsten. I 2002 vedtok museets eiere å avvikle museets fagbibliotek og flytte boksamlingen til Sandefjord bibliotek hvor den befinner seg i dag.


 

Vestfoldarkivets hvalfangstarkiver

I Vestfoldarkivet er det de to Tønsberg-selskapene N. Bugge og Bruun & von der Lippe som utgjør mesteparten av samlingen. Disse er på drøye 200 hyllemeter. Selskapene var disponenter for en rekke små og store hvalfangstselskaper, og dekker hele spektret av 100 år hvalfangsteventyr.

I arbeiderbevegelsens arkiver finner vi dokumentasjon på arbeids- og lønnsvilkår for hvalfangerne. Det dreier seg om arkivene etter Norsk Sjømannsforbunds avdelinger i Vestfold, samt en rekke fagforeningsklubber ved kokeriene og landstasjonene.

Vestfoldarkivets har også arkiver etter store bedrifter som Scanrope/Tønsberg Reperbane og verftsindustrien i Larvik, Sandefjord og Tønsberg, som utstyrte hvalfangstselskapene med skip og fangstmateriell.

Det finnes også relevant dokumentasjon i fylkeskommunalt arkivmateriale, for eksempel sjømannsutdanningen ved de maritime videregående skolene.


 

Slottsfjellsmuseets hvalfangstarkiver

Slottsfjellsmuseet bidrar med tre viktige hvalfangstarkiver, hvorav arkivet etter Svend Foyn er det største med drøye 12 hyllemeter. Svend Foyn regnes for pioneren innenfor utviklingen av moderne fangstmetoder og sammen med Erling Eriksens intervjuer av hvalfangere foretatt på 1950-tallet utgjør det en viktig dokumentasjon av den tidlige fangstperioden. Tidlig på 2000-tallet overførte museet en rekke hvalfangstrelaterte arkiver til Vestfoldarkivet, blant annet fra Tønsbergselskapene N. Bugge og AS Pelagos.