Styreprotokollen som dokumentarv

logo-Styreprotokoll-Kosmos


Fra siste halvdel av 1920-årene mistet de landbaserte hvalfangststasjonene på Sør-Georgia og Sør-Shetland gradvis økonomisk betydning. Pelagisk hvalfangst på åpent hav med store fabrikkskip (kokerier) var framtiden. På denne måten unngikk man også konsesjoner og lisenser.

Den viktigste forutsetningen for overgangen fra landbasert til pelagisk fangst var opphalingsslippen, som gjorde det praktisk mulig å ta hvalen hel om bord for opparbeiding. Opphalingsslippen ble først tatt i bruk av Hvalaktieselskapet “Globus” fra Larvik.

Mens Globus tok i bruk et ombygd skip i sin fangst, kontraherte Anders Jahre i januar 1928 et nytt spesialbygd kokeri og 7-8 hvalbåter for AS Kosmos. Dette kokeriet representerte en syntese av de fleste teknologiske nyvinninger innen hvalfangsten og måtte tegnes fra kjøl til mastetopp før byggingen kunne starte, men det tok likevel bare 16 måneder før Kosmos gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på 120.000 fat var dette verdens største kokeri og tankskip. Sesongen 1930/31 produserte Kosmos alene 199.000 fat hvalolje, 11.000 fat mer enn fem landstasjoner på Sør-Georgia til sammen.

Anders Jahre ble på mange måter et ikon for den pelagiske fangsten slik Svend Foyn hadde vært det i Finnmarksfangstens dager. Kosmos var det siste norske hvalfangstselskapet som drev hvalfangst i Antarktis (1967-68) og er trolig fortsatt det mest allment kjente av alle de norske hvalfangstselskapene.

Styreprotokollen fra Hvalfangerselskapet Kosmos strekker seg over tidsspennet fra 1928 til 1981 og dokumenterer beslutninger og disposisjoner i selskapets høyeste organ. Med unntak av denne styreprotokollen (det som er fra årene før 1954), har eierne/giverne besluttet at arkivet inntil videre skal klausuleres for innsyn.