Skipsdagboken som dokumentarv

logo-Dagbok-DS-Norvegia


Hvalfangsten medførte økt internasjonal interesse for polare strøk og førte bl.a. til at Storbritannia annekterte Falklandssektoren (1906) og Rosshavssektoren (1923).

Under en imperiekonferanse i London 1926 fattet britene et prinsippvedtak som kunne tolkes dit hen at de siktet mot å annektere hele sydpolskontinentet. I denne situasjonen begynte skips- og hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord å sende utforskningsekspedisjoner til Antarktis med praktiske og vitenskapelige formål, ni i alt. Den første gikk i all stillhet fra Sør-Georgia i januar 1927 med hvalbåten Odd 1 til Peter I.s øy. Deretter sendte han Norvegia på fire ekspedisjoner og så tankskipet Thorshavn på ytterligere fire ekspedisjoner.

Dette er dagboken fra den første Norvegia-ekspedisjonen som førte til at Bouvetøya ble annektert for Norge. Dagboken inneholder opplysninger om skipets reiserute, om hva som foregår om bord, og om selve annekteringen. Christensens mål var å annektere Bouvetøya, reise en meteorologisk stasjon, kartlegge påståtte navngitte øyer i områdene rundt, kartlegge forekomster av hval og krill mellom Bouvetøya og Enderby Land, følge kysten av kontinentet og hele tiden foreta biologiske, meteorologiske og oseanografiske målinger.

Christensen ble på forhånd bemyndiget av UD til å annektere uoppdaget land for Norge, og 1. desember 1927 ble Bouvetøya annektert. Havområdet rundt ble senere kalt Haakon 7.s hav. Annekteringen gikk ikke upåaktet hen. Etter noen måneders diplomati sa britene seg villige til å anerkjenne Norges anneksjon på visse betingelser. Siden hvalfangsten nå var i ferd med å flytte til det åpne hav, kunne britene vanskelig kontrollere den gjennom politisk dominans. Mot å få beholde Bouvetøya forpliktet Norge seg i denne situasjonen til å respektere britiske vedtak på Imperiekonferansen i 1926, og til å regulere hvalfangsten. Ved lov av 27. februar 1930 fikk Bouvetøya status som norsk biland. Øya ligger nord for det området som omfattes av Antarktistraktaten og er dermed uomtvistelig norsk. Den 17. desember 1971 ble den fredet som naturreservat.