Opphalingsslipp

kosmos I

Kosmos

Sammen med en rekke tekniske nyvinninger var opphalingsslippen med på å revolusjonere hvalfangsten. Den var en av flere viktige betingelser for den pelagiske hvalfangsten som ble drevet i Antarktis fra 1925 av. Dette året kom verdens første moderne flytende kokeri med opphalingsslipp (Lancing).

Opphalingsslippen gjorde det mulig å slepe hvalen hel om bord for opparbeiding. Store evaporatoranlegg sørget nå for tilstrekkelige forsyninger av ferskvann. Med denne teknologien var det fra nå av mulig å drive pelagisk hvalfangst, det vil si fangst helt uavhengig av land.

Mange eldre kokerier ble ombygd og nye ble kontrahert.  Jahre bestilte det flytende kokeriet Kosmos for AS Kosmos i 1928.

Anders Jahres bestilling for AS Kosmos til ingeniør Chr. Fred. Christensen i Newcastle on Tyne i januar 1928 vitner om hvilke fortjenestemuligheter som nå lå i hvalfangsten:

“Kjære Chr. Fredrik. Jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20-25 000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig kokekapasitet og et kokeriarrangement som du finner mest fordelaktig. Hilsen Anders. P.S. Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter, sett deg i forbindelse med Smiths’ Dock. Det haster.”

Skipet måtte tegnes fra kjøl til mastetopp, men det tok likevel bare 16 måneder før Kosmos gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på 120 000 fat var det verdens største kokeri og tankbåt. Kokekapasiteten var 2500 fat olje pr. døgn, nok til å fylle Admiralen i løpet av et par dager. Evaporatoranlegget produserte 200 tonn ferskvann i døgnet.

Kosmos ble satt i fangst i 1929. Sesongen 1930-31 produserte Kosmos alene 199 000 fat olje, 11 000 fat mer enn fem landstasjoner på Sør-Georgia til sammen.

Tekst: Jan Erik Ringstad, Hvalfangstmuseet.

gc+VESTFOLDARKIVET-INK

Kokeriet Lancing med opphalingsslipp

Kokeriet Lancing med opphalingsslipp

Utdrag fra Hval, veid, fangst og norske kyster. Linjer i norsk hvalfangsthistorie