Om å lese dagboken

Svend Foyns dagbok ble skrevet om bord på skipet «Eliezer» fra 1862 til 1883. Inntil 1866 handler dagboken bare om selfangst, men fra dette året konsentreres dagboknotatene seg om hvalfangst.

Dagboken inneholder opptegnelser over mannskapet og ellers mange vær- og vindobservasjoner samt kursutregninger. Tegninger av harpuner bakerst i boken viser at han i ledige stunder syslet med forbedringer av dette våpenet. Her ble faktisk den første spiren til hvalkanonen og den moderne hvalfangst lagt. Bakerst i dagboken finnes det også årsberetninger helt tilbake til 1864. Dette er korte oversikter over det Svend Foyn på grunnlag av hvert enkelt fangstårs erfaringer mente burde forbedres eller suppleres av redskaper og utstyr til neste sesong.

Svend Foyn hadde en pen og velskolert håndskrift, noe vi blant annet kan se av andre skriftlige kilder som er bevart etter ham. Men dagboksnotatene kan man se er skrevet raskt ned på papiret og ofte under forhold som har gjort det vanskelig å få blyanten til å lystre. Flesteparten av sidene bærer preg av til dels utydelig og sjuskete skriving. Det er tydelig at notatene har blitt skrevet ned i en fei, sannsynligvis under selve hvalfangsten og i dårlig vær.

Som mange andre skrivekyndige på denne tiden, vakler Foyns paleografi sterkt mellom gotiske og latinske bokstaver. Denne inkonsekvensen bidrar til å gjøre dagboken noe vanskeligere å forstå.

Boka er stort sett skrevet med blyant, og bare unntaksvis med blekk. Noen sider i dagboken er skadet av fuktighet, noe som har ført til at blyantskriften og spesielt blekket i deler av dagboka delvis er blitt utvisket. Dette har bidratt til å gjøre dagboka vanskelig å tyde i transkripsjonen.

Svend Foyn brukte mange forkortelser i dagboken sin. Språket er også preget av en del feilstavelser. Hele ord og setninger kan være glemt, og noen steder ser vi at uteglemte ord, sannsynligvis i ettertid, er plassert inn i teksten med piler og henvisningsstreker. Dette har vært en utfordring for transkripsjonen.

 


 

Transkripsjon

Vi har valgt å transkribere sidene fra hvalfangstens gjennombruddsår; 1866. Årene før dette handler dagboken bare om selfangst.

Foyns opprinnelige tegnsetting og ortografi er i stor grad beholdt. Dersom rettelser og tilføyelser har vært helt nødvendig for å forstå innholdet, har dette blitt tydelig merket. Har det vært umulig å forstå skriften er det skrevet et spørsmålstegn (?).

Det meste av omkostningsoverslag, lengde- og breddeberegninger er utelatt fra transkripsjonen fordi de ofte står i et svært løst forhold til selve dagbokteksten. Dagbokens tegninger og skisser er verdifulle supplement til dagboksnotatene og kan sees på den digitale kopien.

Det er Haakon Livland, konservator ved Slottsfjellsmuseet som har stått for transkriberingen. Han fant det nødvendig å gjennomgå hele originalmanuskriptet på nytt, selv om deler av dagboken ble transkribert av lektor Roar Tank i forbindelse med Arne Odd Johnsens bok «Svend Foyns og hans Dagbok» fra 1943. Også den gang ble kun deler av Foyns dagbok gjennomgått. Det var forresten etter utgivelsen av denne boken at dagboken ble avlevert av nå avdøde skipsreder Svend Foyn Brun til Stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum, Tønsberg.

Les i Svend Foyns Dagbok