Lars Christensen (1884-1965)

Lars Christensen (1884-1965) var sønn av Augusta Frederikke (1851-1888) og Christen Christensen (1845-1923). Lars Christensen ble født i Sandar, den tidligere omlandskommunen til Sandefjord.

I farens fotspor

Faren Christen Christensen var verkseier, skipsreder og forretningsmann. Han arvet et skipsverft etter sin far, kjøpte også andre omkringliggende verft og dannet i 1892 Framnæs Mekaniske Værksted (FMV). Han var kjent for å ha levert flere solide fangst- og polarskuter, og i 1898 gjorde han FMV om til aksjeselskap. I 1890-åra gikk Christen Christensen også selv inn i hvalfangstnæringen, og han innledet den norske storhvalfangsten i Antarktis da han i 1905 sendte AS Ørnens flytende kokeri «Admiralen» til Sydishavet.

Lars Christensen fulgte i sin fars fotspor. Etter noen år med praksisopphold i Storbritannia og Tyskland gikk han inn i farens virksomhet i Sandefjord og et par år senere (23. mai 1907) etablerte han også sitt første selskap. I tiden omkring første verdenskrig var han grunnlegger, medeier, styremedlem og/eller disponent for en lang rekke selskaper. Se oversikt til venstre.

Et rederekteskap

Lars Christensen giftet seg i 1910 med Ingrid Dahl (1891-1976), datter av Thor Dahl (1862-1920) – Sandefjords største forretningsmann og hvalfangstreder. I mai 1921 ble Lars Christensen formann i styret for sin avdøde svigerfars store kolonial- og skipshandel, AS Thor Dahl. Etter farens død i 1923 ble han også den dominerende aksjeeier i Framnæs Mekaniske Værksted.

Lars Christensen ble ikke linjereder før i 1938 da «The Pacific Island Transport Line» startet frakt mellom San Francisco, Los Angeles og Australia. I 1948 ble linjevirksomheten utvidet med «Christensen Canadian South African Line» og i 1955 med «Norse Oriental Line».

Under Lars Christensens ledelse ble AS Thor Dahl utviklet til disponentselskap for flere andre selskap.

I 1930-åra var hvalfangsten i Antarktis Lars Christensens viktigste inntektskilde. Gjennom AS Thor Dahl disponerte han følgende flytende kokerier:

1930-åra Etter 2. verdenskrig
Bryde & Dahls / Thor Dahls Hvalfangerselskap Thorshammer Thorshammer
AS Ørnen Ole Wegger Thorshavet
AS Odd Solglimt Thorshøvdi

Christen Christensen var utelukkende opptatt av det næringsmessige aspektet, og avviste derfor de stemmer som fra 1880-åra av oppfordret og stimulerte hvalfangstselskaper til å utruste kombinerte ekspedisjoner for fangst og utforskning i Sydishavet. Lars Christensen derimot skrev i sin selvbiografi «Such is the Antarctic» (1935) at drømmen hans var at hans ekspedisjoner skulle fremme utforskning så vel til sjøs som til lands så lenge det var forenlig med de praktiske gjøremål. At både Christen og Lars Christensen satset på det flytende kokeriet fremfor landstasjonen hang i stor grad sammen med deres interesser i Framnæs Mekaniske Værksted, som ble et pionerverft for ombygging av eldre skip til flytende kokerier. Etter annen verdenskrig disponerte AS Thor Dahl som det største norske hvalfangstrederiet tre av Norges ti pelagiske ekspedisjoner.

Motgang

Selv om Lars Christensen først og fremst var forretningsmann, var ikke alle hans økonomiske foretak vellykkede, og selv hans hovedselskap AS Thor Dahl slet til tider økonomisk. I 1930-åra høstet han mye kritikk fra sine konkurrenter da han inngikk hemmelig kontrakt om salg av hvalolje til gigantselskapet Unilever, som da var den største enkeltkjøper av norsk hvalolje. Konkurrentene henvendte seg til staten og tok opp kampen mot Christensen ved hjelp av en ny hvallov av 1934. Loven regulerte pelagisk fangst på en slik måte at Christensen ikke fikk mulighet til å oppfylle sin kontrakt. Til tross for et islett av ideelle motiver – ikke minst hensynet til hvalstammene – ble det derfor Christensen selv som måtte tåle det største nederlaget etter Unilever-affæren.


Velgjøreren Christensen

Ekteparet Ingrid og Lars Christensen var meget gavmilde, og ga både store donasjoner og mindre støttebeløp til så vel gode formål som enkeltpersoner. Den 23. mai 1917, på ti-årsdagen for hans forretningsvirksomhet, skjenket Lars Christensen Sandefjord kommune et arkitekttegnet spesialmuseum for hvalfangsthistorie i sin fars navn. Se Hvalfangstmuseets nettside.

Mange gaver ble imidlertid også gitt i det stille. Denne oversikten viser derfor bare noen av de gaver og formål som ble tilgodesett:

  • Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum, Sandefjord
  • Sjøfartsmuseet i Sandefjord
  • Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo
  • Sjømannskirken i San Pedro, California
  • Norway House, Seamen’s Home i San Francisco, California
  • Kreftsykehuset Male Clinic i Minneapolis, Minnesota
  • Støtte til driften av Sandefjord sykehus
  • Støtte til Redningsselskapet
  • Støtte til Christian Radich
  • Støtte til Bjarne Aagaards verk Fangst og forskning i Sydishavet
  • Jordbruksmaskiner til Vestfold Fylkes Landbruksskole på Melsom
  • Instrumenter til Guttemusikken i Sandefjord
  • Sandar menighetshus, Sandefjord
  • Hvalfangstmonumentet i Sandefjord

Heder og ære

Lars Christensen var dansk visekonsul i Sandefjord fra 1909. Han ble konsul i 1937. Han mottok også flere ordener, både norske og utenlandske, og var æresmedlem av Det norske Geografiske Selskap, Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.


Tekst: Jan Erik Ringstad, Hvalfangstmuseet.

Lars_Christensen-wikimedia

Lars Christensen

Lars Christensens selskaper i tiden omkring første verdenskrig

  • Aktieselskabet Dampskibet Kamfjord (1908)
  • Sandefjord-Tjømøs Dampskibsselskab (1908)
  • AS Kulkompaniet (1908)
  • Sociedad Ballenera Y Pescadora (1908)
  • AS Condor (1909)
  • AS Pacific (1910)
  • AS Hvalen (1910)
  • Interessentskabet ”Vik” (1911)
  • Polaris (1911)
  • Alaska Whaling Company (1911)
  • AS Forth (1912)
  • AS Minerva (1913)
  • AS Ækvator (1913)
  • Alfa og Beta (1900) reorganisert i 1913
  • North Pacific Sea Products (1914)
  • Vera Fedtrafineri aktieselskab (1913) reorganisert i 1922/23
  • DS AS Askelad (1917) reorganisert i 1919 som Den norske Chilelinje
  • Lars Christensen AS (1920)

Årstallet bak viser når selskapet ble etablert.