Dagboken som dokumentarv

Dagboken som dokumentarv

Svend Foyns observasjoner fra fangstfeltet i Nord-Norge i årene 1862–1883 la grunnlaget for den moderne hvalfangsten i global sammenheng.

Arkivet etter Svend Foyn

Arkivet etter Svend Foyn

Svend Foyns dagbok ble gitt som gave til Stiftelsen Vestfold Fylkesmuseum fra Foyns familie i Tønsberg i mellomkrigsårene. Arkivet etter Svend Foyn omfatter over 11 hyllemeter og dekker årene 1842–1904.

Dagboken som gjenstand

Dagboken som gjenstand

Konservator Kaisa Bengtsson forteller om konserveringen av dagboken før den skulle digitaliseres, og om hvordan slike gamle bøker best bør oppbevares.

Om å lese dagboken

Om å lese dagboken

Svend Foyns dagbok bærer preg av å være velbrukt og skrevet til sjøs, men det meste er heldigvis mulig å lese. Vi har transkribert en del av den for deg.

Svend Foyn (1809-1894)

Svend Foyn (1809-1894)

Svend Foyn dro til sjøs som 11 åring. Da han var 35 dro han for første gang til Ishavet på selfangst, og tjue år senere startet han med hvalfangst på Finnmarkskysten. Svend Foyn ble den første til å drepe de største hvalartene i ett skudd.

Svend Foyn og granatharpunen

Svend Foyn og granatharpunen

Selve paradigmeskiftet i hvalfangsten skjedde i det øyeblikket Foyn skrudde granaten fast på harpunen. Dette løste de praktiske problemene dette fangstsystemet førte med seg.