Fotografen Andersson

Theodor Andersson fotograferer i vannet

Theodor Andersson fotograferer i vannet


Theodor Anderssons fotografier fra Sør-Georgia 1926-1932 holder svært høy teknisk fotografisk kvalitet, til tross for at Andersson var selvlært.

Theodor Andersson fotograferte med enkel teknikk, men kameraet var stort og klumpete, og stativ var som regel nødvendig og fornuftig. Når vi ser bilder av fotografen med utstyr forstår vi at det var en tung bør når dette skulle fraktes rundt i det bratte terrenget på øya.

Bildene ble produsert i mørkerom med lyskasse, en enkel metode som kunne gi meget høy kvalitet. Selv om rullfilmen og kameraer for dette var på markedet i denne perioden, er flesteparten av Anderssons bilder fra glassplater. Glassplatene hadde i likhet med rullfilm en lysfølsom emulsjon. De måtte fremkalles en og en og krevde at man var svært forsiktig, naturlig nok. Det betød at han kun hadde en film/plate for en eksponering av gangen. Her var det ikke mulig å trykke på utløseren og ta noen bilder å velge det beste etterpå.

Av bildene ser vi også tydelig at Theodor Andersson planla og komponerte nøye for hvert bilde han tok – i motsetning til det man må i dag med dagens digitale teknikk.

Theodor Andersson var selvlært fotograf.

I kofferten han etterlot med utstyr fant man kurs i fotografering og mørkeromsarbeid.

Andersson skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg på stasjonen. Dette er forklaringen på at mange av bildene har dukket opp i andre samlinger eller publikasjoner Hvalfangstmuseet har tilgang til.

Tekst: Øyvind Thuresson og Stig Tore Lunde, Hvalfangstmuseet.

Andersson i mørkerommet med kopieringskassen

Andersson i mørkerommet med kopieringskassen

gc+VESTFOLDARKIVET-COLOUR-Photo